Miljøfaktorer
Korrosjonsbestandighet. Temperaturbestandighet. Elektrisk ledeevne. Kjemisk bestandighet.
Korrosjonsbestandighet
Temperaturbestandighet
Elektrisk ledeevne
Kjemisk bestandighet
Overflatene til hjulkomponenter har ulike nivåer
av korrosjonsbestandighet avhengig av overflatebelegget.
Testing med saltspray i henhold til
DIN EN ISO 9227 er en av de vanligste testprosedyrene
for vurdering av korrosjonsbeskyttelsen
for ulike materialer. Delene korroderes med en
saltløsning som sprayes på, og tiden det tar før det
dannes hvit og rød rust måles (i timer).
Overflatebeskyttelse |
Hvis rust |
Rød rust |
||
galvanisk forsinket, blå |
~48 t |
~96 t |
||
galvanisk forsinket, gul |
~144 t |
~240 t |
||
sink-nikkel |
~720 t |
|||
pulverlakk |
~192 t |
Fordelen med galvanisk forsinkede komponenter
er at de beholder korrosjonsbeskyttelsen til tross
for mindre skader. Galvanisk forsinkede deler
gjennomgår en ekstra kjemisk behandling kalt
passivisering. Gulpassivering gir større beskyttelse
mot korrosjon enn blåpassivering.
Et sink-nikkel-belegg hindrer dannelse av hvit rust
og kan motstå høye temperaturer. Det kan også
passiveres og forsegles.
Pulverlakkering involverer spraying av pulveret
som brukes til belegget, på komponenten, og så
varme det opp.
Korrosjonsbestandig rustfritt stål
er velkjent for korrosjonsbestandigheten.
Det vanligste materialet
(1.4301 / AISI 304) er legert kromnikkelstål. Kulelagre i rustfritt stål er laget av materialet
1.4034 / AISI 420.
Funksjonaliteten til et hjul er også avhengig av
temperaturrelaterte faktorer.
Den relevante temperaturen for banen er en
kombinasjon av temperaturen i bruksområdet
og varmen som genereres av friksjon. Mengden
friksjon er avhengig av materialet, formen og
belastningen på banen, samt lengden på og overflateegenskapene
til den kjørte distansen.
Friksjonsbestandigheten øker noe ved lave
temperaturer. Dessuten kan faktorer som kulde
og varme redusere belastningskapasiteten og
stabiliteten til plast.
Belastningskapasiteten og levetiden til hjulbanene
reduseres betydelig ved høye temperaturer.
Høy statisk belastning og høye temperaturer
øker også faren for flatt hjul. Derfor har Blickle
utviklet spesialbaner og hjulmaterialer som kan
brukes ved høye temperaturer. Du finner mer
informasjon i delen om varmebestandige hjul. Stivheten og hardheten til mange elastomerbaner (spesielt gummi og mange polyuretan-elastomer)
øker betydelig ved lave temperaturer, og de
mister mye av elastisiteten. Men Blickle leverer
spesielle polyuretan-elastomer som forblir elastiske
og fleksible i temperaturer ned til -30 °C.
Den elektriske ledeevnen til hjul gir beskyttelse
mot elektrostatiske utladninger forårsaket av
transportutstyr eller den transporterte lasten.
Et hjul anses som elektrisk ledende hvis ohmmotstanden
ikke overskrider 104 Ω (artikkelnr.
tillegg: -EL eller -ELS).
Et hjul anses som antistatisk hvis ohmmotstanden
er mellom 105 og 107 Ω (artikkelnr.
tillegg: -AS).
Belegget kan fjernes fra belagte komponenter som
felger der de er festet til transportutstyret, for å
sikre at de er ledende.
Ledeevnen bør testes av operatøren med jevne
mellomrom fordi den kan påvirkes av skitt på
hjulbanen eller andre miljøfaktorer.
Det må tas spesielt hensyn til den kjemiske
bestandigheten til et hjul hvis det er sannsynlig at
det kommer i kontakt med aggressive stoffer.
Verdiene i tabellen nedenfor er veiledende når det gjelder visse materialers kjemiske bestandighet overfor kjemiske stoffer.
Vær oppmerksom på at kjemisk bestandighet
ikke bare er avhengig av typen aggressiv stoff,
men også hvor konsentrert det er, varigheten på
kontakten og andre forhold som temperatur og
luftfuktighet.
Blandinger av ulike kjemikalier kan ha helt andre
effekter enn dem som er oppført i tabellen.
Den oppgitte informasjonen er på ingen måte
juridisk bindende. Kontakt oss hvis du er usikker
på noe eller har spørsmål.
Kjemisk bestandighet
Konsentrasjon i % |
Gummi | TPE | Nylon | Polypropylen (PP Copo) | Polyuretan (ester) TPU / Extrathane / Softhane / Vulkollan | Polyuretan (eter) Besthane / Besthane Soft | Rustfritt stål (V2A, 1.4301, AISI 304) | ||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1-Propanol | + | 0 | + | + | 0 | 0 | + | ||||||||
Acetaldehyd | 40 | 0 | + | 0 | + | 0 | + | 0(L) | |||||||
Aceton | + | 0 | + | + | 0 | x | + | ||||||||
Akrylsyre > 30 °C | - | + | x | + | x | x | - | ||||||||
Alkylalkohol | + | + | 0 | + | 0 | 0 | + | ||||||||
Alkylbenzen | x | 0 | + | 0 | - | - | + | ||||||||
Aluminumacetat, vannholdig | + | + | + | + | x | 0 | + | ||||||||
Aminer, alifatisk | 0 | 0 | + | + | x | x | + | ||||||||
Ammoniakk, vannholdig | 20 | + | + | + | + | x | x | + | |||||||
Ammoniumhydroksid, vannholdig | 10 | - | + | - | + | x | x | + | |||||||
Ammoniumkarbonat, vannholdig | + | + | - | + | x | x | + | ||||||||
Ammoniumklorid | + | + | - | + | x | x | 0(L) |
||||||||
Ammoniumnitrat, vannholdig | 0 | + | + | + | 0 | + | + | ||||||||
Ammoniumsalt | - | - | - | + | - | - | - | ||||||||
Ammoniumsulfat, vannholdig | 0 | + | + | + | + | + | + | ||||||||
Amylacetat, vannholdig | 0 | + | + | 0 | x | x | + | ||||||||
Anilin (aminobenzen) | x | 0 | 0 | + | x | x | + | ||||||||
Asfalt | x | 0 | + | + | + | + | + | ||||||||
Avflakingsmiddel, vannholdig | 10 | - | - | + | + | 0 | + | + | |||||||
Avløpsvann | - | + | + | + | 0 | 0 | - | ||||||||
Bensol | x | x | + | x | x | x | + | ||||||||
Bomullsfrøolje | x | x | + | + | + | + | + | ||||||||
Boraks (natriumtetraborat) | + | + | + | + | + | + | + | ||||||||
Borsyre, vannholdig | 10 | + | + | 0 | + | 0 | + | + | |||||||
Brom | x | 0 | x | x | x | x | x | ||||||||
Castorolje | + | + | + | + | + | + | + | ||||||||
Dietylenglykol | + | + | 0 | + | 0 | 0 | + | ||||||||
Diklorbenzen | x | x | + | 0 | x | x | + | ||||||||
Dikloreten | x | 0 | - | - | x | x | - | ||||||||
Dimetylanilin | x | 0 | 0 | x | x | x | + | ||||||||
Dimetyleter | 0 | 0 | + | x | + | + | + | ||||||||
Dimetylformamid | 0 | + | + | + | x | 0 | + | ||||||||
Diphenyl (bifenyl, dibenzol) | x | x | - | - | x | x | + | ||||||||
Eddiksyre | 30 | x | 0 | x | x | x | x | + | |||||||
Eplesyre | 0 | + | + | + | x | 0 | + | ||||||||
Etanol | + | 0 | 0 | + | + | + | + | ||||||||
Eter (dietyleter) | x | 0 | + | x | + | + | + | ||||||||
Etylacetat (syreholdig eter) | 0 | 0 | + | 0 | x | x | 0 | ||||||||
Etylen (eten) | x | + | 0 | + | + | + | x | ||||||||
Fettsyrer (oljesyrer) | x | 0 | + | + | 0 | + | + | ||||||||
Formaldehyd (metanal) | 30 | + | + | + | + | 0 | 0 | + | |||||||
Formamid, ren (metanamid) | + | 0 | + | + | x | x | + | ||||||||
Fosforsyre, vannholdig | 10 | 0 | + | x | + | 0 | + | + | |||||||
Furfural (furfurol) | x | x | 0 | x | x | x | + | ||||||||
Garvesyre | 10 | + | + | + | + | 0 | + | + | |||||||
Glykol (etylenglykol) | + | + | 0 | + | 0 | 0 | + | ||||||||
Heksan | x | 0 | + | 0 | + | + | + | ||||||||
Hydraulikkvæske | x | x | + | 0 | x | x | + | ||||||||
Isopropyleter (di-isopropyleter) | 0 | 0 | x | x | + | + | + | ||||||||
Isopropylklorid | x | 0 | + | 0 | x | x | - | ||||||||
Jernklorid, vannholdig | 10 | 0 | + | x | + | 0 | + | x | |||||||
Jernsulfat, ferrosulfat | 10 | + | + | 0 | + | 0 | + | + | |||||||
Jodtinktur | + | + | x | + | x | x | 0(L) |
||||||||
Kaliumhydroksid, vannholdig (kaliumlut, kalilut) |
0 | + | + | + | 0 | + | + | ||||||||
Kaliumklorid, vannholdig (sylvin) | 10 | 0 | + | + | + | + | + | + | |||||||
Kaliumlut, vannholdig (kaliumhydroksid) |
0 | + | + | + | 0 | + | + | ||||||||
Kaliumsulfat | + | + | + | + | + | + | + | ||||||||
Kalsiumsalter, vannholdig | + | + | x | + | 0 | 0 | + | ||||||||
Karbolineum | x | - | + | + | x | x | - | ||||||||
Karbonmonoksyd, tørr | 0 | + | + | 0 | x | x | + | ||||||||
Karbontetraklorid | x | x | + | x | x | x | + | ||||||||
Kaustisk soda (natriumhydroksid) | + | + | + | + | x | x | + | ||||||||
Klor, hydrogenklorid | x | 0 | x | x | x | x | x | ||||||||
Kobberklorid, vannholdig | + | + | 0 | + | 0 | + | x | ||||||||
Koppersalter, vannholdig | 10 | - | + | x | + | 0 | + | - | |||||||
Kresoler | x | x | x | 0 | x | x | + | ||||||||
Kromsyre, vannholdig | 10 | x | 0 | 0 | + | x | 0 | + | |||||||
Kvikksølvklorid, vannholdig | + | + | x | + | + | + | 0(L) | ||||||||
Lettbensin | x | x | + | 0 | + | + | + | ||||||||
Lut (natriumhypokloritt) | 10 | x | + | x | 0 | x | 0 | 0(L) | |||||||
Magnesiumsalter, vannholdig | 10 | + | + | + | + | 0 | + | 0(L) | |||||||
Maursyre | 10 | 0 | + | x | + | x | x | + | |||||||
Melk | + | + | + | + | 0 | + | + | ||||||||
Melkesyre | x | + | x | + | x | x | 0 | ||||||||
Metylalkohol (metanol) | 0 | + | 0 | + | + | 0 | + | ||||||||
Metylenklorid (diklormetan) | x | x | x | x | x | x | + | ||||||||
Metyletylketonperoksid (butanon) | x | 0 | + | 0 | x | x | + | ||||||||
Mineraloljer | x | x | + | 0 | + | + | + | ||||||||
Monobrombenzen (brombenzen) | x | x | + | 0 | x | x | + | ||||||||
Mørtel, sement, kalk | + | + | + | + | 0 | 0 | + | ||||||||
Naftalin (mineralsk nafta) | x | 0 | + | 0 | 0 | 0 | + | ||||||||
Natriumfosfat, vannholdig | 10 | + | + | + | + | + | + | + | |||||||
Natriumhydroksid, vannholdig (kaustisk soda) |
10 | + | + | + | + | x | x | + | |||||||
Natriumkarbonat, vannholdig (soda) | 10 | + | + | + | + | x | x | + | |||||||
Natriumklorid, vannholdig (bordsalt) | 10 | 0 | + | + | + | 0 | + | 0(L) | |||||||
Natriumsilikat, vannholdig | 10 | + | + | + | + | x | 0 | + | |||||||
Natriumsulfat, vannholdig (glaubersalt) | 10 | 0 | + | + | + | 0 | + | + | |||||||
Natriumsulfid, vannholdig | 10 | 0 | + | + | + | 0 | 0 | + | |||||||
Natriumtiosulfat, vannholdig (fiksersalt) | 10 | 0 | + | + | + | 0 | + | 0(L) | |||||||
Nikkelklorid, vannholdig | 10 | + | + | 0 | + | 0 | + | 0(L) | |||||||
Nikkelsulfat, vannholdig | 10 | 0 | + | 0 | + | 0 | + | + | |||||||
Oksalsyre, vannholdig | 10 | 0 | + | 0 | + | x | x | 0 | |||||||
Oljesyre (fettsyre) | x | 0 | + | + | 0 | + | + | ||||||||
Ozon | x | 0 | x | 0 | + | + | - | ||||||||
Palmitinsyre (heksadesekansyre) | x | 0 | + | 0 | 0 | + | + | ||||||||
Planteoljer | x | x | + | 0 | + | + | + | ||||||||
Propan | x | 0 | + | + | + | + | + | ||||||||
Røykgass | 0 | - | - | - | x | x | + | ||||||||
Råolje | x | x | + | + | + | + | + | ||||||||
Saltsyre, vannholdig | 30 | 0 | + | x | + | x | 0 | x | |||||||
Sennep | - | - | + | + | + | + | 0(L) | ||||||||
Sinkklorid, vannholdig | 10 | + | + | 0 | + | x | x | x | |||||||
Sitronsyre, vannholdig | 10 | + | + | + | + | + | + | + | |||||||
Skydrol | x | x | + | + | x | x | + | ||||||||
Smør | x | + | + | + | + | + | + | ||||||||
Stearinsyre, vannholdig | x | + | + | 0 | x | + | + | ||||||||
Svovelsyre | 0 | + | x | + | x | x | + | ||||||||
Sykloheksanol (heksalin, anol) | 0 | 0 | + | 0 | 0 | x | + | ||||||||
Sykloheksanon | 0 | 0 | + | 0 | 0 | x | + | ||||||||
Terpentin | x | x | + | x | x | x | + | ||||||||
Toluen (metylbenzen) | x | x | + | x | x | x | + | ||||||||
Triklor-etylen | x | x | 0 | 0 | x | x | + | ||||||||
Urin | + | + | + | + | 0 | + | 0(L) | ||||||||
Urinsyre, vannholdig | + | + | + | + | 0 | - | 0(L) | ||||||||
Vann (sjøvann) | + | + | + | + | 0 | 0 | 0(L) | ||||||||
Vann opptil 80 °C | 0 | + | + | 0 | x | + | + | ||||||||
Vann, kaldt | + | + | + | + | + | + | + | ||||||||
Vaselin | x | 0 | + | 0 | + | + | + | ||||||||
Vaskemiddelløsning, 80 °C | + | + | + | 0 | x | 0 | + | ||||||||
Veisalt (løsninger) | + | + | + | + | 0 | + | 0(L) | ||||||||
Vinsyre, vannholdig | 10 | + | + | 0 | + | 0 | + | + | |||||||
Xylen | x | x | + | x | x | x | + | ||||||||
Øl | + | + | + | + | + | + | + |
+ | bestandig |
0 | bestandig under visse forhold |
x | ikke bestandig |
L | hulldannelse, spenningsbrudd |
- | ingen informasjon |